En kort introduksjon - Aksept og forpliktelsesterapi

Printer-friendly version

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en del av det Stephen Hayes (2004) kaller den kognitiv-atferdmessige (eng: Cognitive behavioral) tradisjonen. Dette er en bred definisjon som blant annet omfavner kognitiv terapi, kognitiv atferdsterapi, tradisjonell atferdsanalyse, klinisk atferdsanalyse. Denne tradisjonen hadde sitt opphav i radikal behaviorismen og oppsto i motsetning til psykoanalyen og ble populær på 1960-tallet. Gjennom de over 50 årene den kognitiv atferdsmessige tradisjonen har eksistert har den vært gjennom flere forandringer, og det er vanlig å dele tradisjonen inn i tre generasjoner. Første generasjon fokuserte på respondent og operant betinging, og hvordan atferd endres av betingingsprosedyrer (Grung & Jacobsen, 2011). Andre generasjon vektla i større grad språk og kognisjon, og er frontet av Aron Becks kognitive modell for behandling av depresjon. ACT hører til den tredje generasjonen atferdsterapi sammen med for eksempel dialektisk atferdsterapi og mindfulness baserte kognitiv terapi for depresjon. Det som er sentralt, og skiller ut den tredje generasjonen, er man her fokuserer på psykologiske fenomeners kontekst og funksjoner, ikke bare deres form.

ACT har vist lovende resultater og det blir stadig større evidens for effekten av ACT intervensjoner på en bredde av områder. ACT har blant annet vist gode resultater i behandling av generalisert angst , sosial fobi, tvangslidelser, opiatavhengighet, blandingsmisbruk, posttraumatisk stresslidelser, kroniske smerter, og psykoser.

Kort fortalt kan man si at ACT er en atferdsanalytisk psykoterapi, det vil si samtaleterapi. Jeg vil presisere at ACT oppsto av atferdsanalyse, og de fremtredende fagpersonene (f. eks Stephen Hayes og Kelly Wilson) definerer seg som radikal behaviorister. ACT er en generell klinisk tilnærming, ikke bare en spesifikk teknologi. Den generelle tilnærmingen består av seks prosesser som kan deles inn i to grupper slik Steven Hayes (2004) gjør. Den ene delen er mindfulness og aksept prosesser, og den andre delen er forpliktelses prosesser og direkte atferdsendring. Mindfulness og aksept prosessene består av aksept og defusjon. Forpliktelsesprosessene og direkte atferdsendring består av verdier og forpliktet handling. I tillegg er det to prosesser som oppfattes som en del av begge delene, og det er kontakt med det nåværende øyeblikk og selvet som kontekst. Dette som helhet er ACTs modell for endring, og som skal bidra til å skape økt psykologisk fleksibilitet. I ACT er det en utstrakt bruk av metaforer, og opplevelsesbaserte øvelser.

For å kunne gjøre gode og tilpassede intervensjoner er det nødvendig med kunnskap om filosofien og teorien som ligger til grunn for en modell. Dette er noe som har blitt fremhevet som viktig når man skal praktisere ACT. Russ Harris har brukt metaforen om ACT som et hus for å beskrive forholdet mellom filosofi, vitenskap, teori, og praksis. Funksjonell kontekstualisme er en filosofi som kjelleren og grunnmuren står på. I første etasje finner vi anvendt atferdsanalyse som vitenskap. I andre etasje ”bor” relational frame theory (RFT), som er en atferdsanalytisk teori som kognisjon og språk. Og helt øverst, på loftet, finner vi ACT som en konkret modell for endring. De neste fire blogg innleggene vil gå nærmere inn på disse fire delene av huset, og vil gi mer informasjon om grunnlaget for ACT og RFT

Den engelske artikkelen ”The house of ACT” av Russ Harrs kan du laste ned ved å klikke her

Russ Harris formidler ACT på en god og enkel måte (noe som passer bra siden han har skrevet boken ”ACT made Simple). På hans hjemmeside finner du store mengder godt og tilgjengelig stoff om ACT.

Kilder:

Hayes, S. C. (2004). Acceptance and commitment therapy and the new behavoir therapies: Mindfulness, acceptance, and relationship. I: Hayes, S. C., Follette, V. M., Linehan, M. M (2004). Mindfulness and acceptance – expanding the cognitive-behavioral tradition. New York: The Guilford press