Vi starter i kjelleren for å fortsette med metaforen som avsluttet forrige innlegg. Her finner vi grunnmuren huset står på: de filosofiske antagelsene. Det har blitt fremhevet av utviklerne av ACT at å avklare de filosofiske grunnantagelsene er viktig for den totalt helheten av ACT modellen
Grunnmetaforen til alle kontekstualistiske tilnærminger til atferd er "den pågående atferden i kontekst". Kontekstualister søker å opprettholde kontakt med hele hendelsen og konteksten hendelsen foregår, for så analysere hendelsen så de helhetlige kvalitetene beholdes (Hayes, 2004). Kontekstualister vil fokusere på funksjon i stedet for form. Dette +\ gr8jj av at en hendelse frakoblet kontekst vil være meningsløs. Et eksempel man kan bruke for å illustrere dette poenget er er hvis man er sulten og drar på butikken for å handle mat. Hvis man kun fokuserer på muskelsammentrekningene i leggen, og dermed separerer dem fra konteksten, vil sammentrekningene være meningsløse. Men i en kontekst der foranledninger, og konsekvenser taes med blir dette meningsfylt atferd. Man er sulten (foranledning), går til butikken og handler (atferd), spiser maten og blir mett (konsekvens).
Målet med funksjonell kontekstualisme er forutsigelse og påvirkning av hendelser. For å kunne påvirke andres handlinger må man manipulere konteksten; man kan aldri manipulere handlinger direkte. På grunn av at handlinger endres via endringer i konteksten, må alle analyser spore fenomener tilbake til miljø konteksten. Når man jobber etter en ACT modell vil man forsøke å endre funksjonene av private hendelser ved å manipulere konteksten ved hjelp av en eller annen form for aktivitet.
Kjernekomponentene i en funksjonell kontekstualistisk modell er i følge Hayes, Strosahl & Wilson (1999):
- Fokus på hele hendelsen: Man ønsker å forstå hele organismer som interagerer i en historisk og situasjonell kontekst. Man kan ikke bryte opp en handling i kontekst opp i mindre deler og opprettholde kvaliteten til hendelsen.
- Sensitivitet med fokus på rollen kontekst spiller i å forstå naturen eller funksjonen til en hendelse: ACT er en kontekstuell terapi i form av at den forsøker å endre den sosiale/verbale konteksten, heller enn formen eller innholdet i den klinisk relevante atferden. Et sentralt spørsmål om en hendelse vil alltid være: "Og i hvilken kontekst forekommer det?"
- Et pragmatisk sannhetskriterium: Sannhetskriteriet til enhver form for kontekstualisme er suksessfult arbeid. Analyser er bare sanne hvis de oppnår bestemte mål. Som en implikasjon av dette vil det som fungerer i ACT være sant. For å kunne etterleve det pragmatiske sannhetskriteriet er man nødt til å ha klare mål for analysen, fordi man kan da spesifisere hvordan sannhetskriteriet kan tilføyes.
Mer informasjon om funksjonell kontekstualisme fra ACBS finner du her. Artikkelen til Russ Harris om "the house of ACT" med mer informasjon om filosofien finner du her
Kilder
Hayes, S. C., Strosahl, K. D., Wilson, K. G. (1999). Acceptance and commitment therapy - an experiental approach to behavior change. New York: Guilford press
Hayes, S. C. (2004). Acceptance and commitment therapy and the new behavoir therapies: Mindfulness, acceptance, and relationship. I: Hayes, S. C., Follette, V. M., Linehan, M. M (2004). Mindfulness and acceptance – expanding the cognitive-behavioral tradition. New York: The Guilford press