(hentet fra www.actnorge.no)
Filosofiske antagelser
ACT er et resultat av et overordnet ønske om å utvikle en mer sammenhengende og progressiv vitenskap om menneskelig atferd, mer adekvat for den menneskelige tilstand. All vitenskap opererer utifra visse antagelser om hvordan verden fungerer, eller sagt med andre ord, utifra hvilket verdenssyn man har. Dette gjelder også for vitenskapelig baserte psykologiske teorier, forskning og anvendt praksis. Disse antagelsene, også kallt filosofiske antagelser, er ofte vagt uttrykt eller oversett hos både forskere og klinikere. Vitenskapelige filosofiske antagelser varierer og har stor betydning for både formål og utforming av forskning og anvendt praksis basert på forskning. Utviklerne av ACT har vært nøye på å utforme og bevisstgjøre sine filosofiske antagelser, og kaller filosofien funksjonell kontekstualisme (functional contextualism). Filosofien skiller seg vesentlig fra filosofien bak mange av de vanligste terapiformene idag, og den har direkte implikasjoner for hvordan man ’gjør’ ACT i praksis, både i rollen som terapeut og klient. Som ACT-terapeut bør man være bevisst på disse antagelsene.
Pragmatisk sannhetskriterium
En funksjonell kontekstualistisk tilnærming til psykologi har som utgangspunkt (filosofisk antagelse) et ønske om å forstå hele organismer som interagerer i, og med, en historisk og situert kontekst. Dette er den analytiske enheten for en funksjonell kontekstualist; den pågående handling i en kontekst. For å avgjøre hvorvidt en gitt analyse er ’sann’ eller ’korrekt’ brukes det pragmatiske sannhetskriteriet: virkbarhet (workability) i forhold til en gitt målsetting. Den analytiske målsettingen for funksjonell kontekstualistisk psykologi er å kunne predikere OG påvirke atferd/psykologiske hendelser.
Vitenskapelig modell: atferdsanalyse
Det vitenskapelige ’verktøyet’ man bruker innen funksjonell kontekstualistisk psykologi er atferdsanalyse. Atferdsanalyse er en naturvitenskapelig tilnærming til atferd, og den søker ”å utvikle et organisert system av empirisk-baserte verbale konsept og regler som muliggjør at atferdshendelser kan bli predikert og påvirket med presisjon, rekkevidde og dybde” (Biglan & Hayes, 1996, pp. 50-51). Ved å studere den pågående og historiske kontekst hvor atferd utvikles, prøver atferdsanalytikere å utvikle analytiske konsept og regler som er virkbare for å predikere og endre psykologiske hendelser i ulike settinger. De samme konseptene og reglene kan også bli brukt til å beskrive og fortolke psykologiske hendelser hvor prediksjon og påvirkning på det gitte tidspunkt er upraktisk eller umulig (Biglan & Hayes, 1996; Skinner, 1974). ’Tradisjonell’ atferdsanalyse har fokusert på utarbeidelse av konsepter/prinsipper basert på å studere kontingensers effekt på atferd (særlig operant betinging), men denne tilnærmingen synes å ha møtt en uoverkommelig barriere når det gjelder å forstå verbal atferd og atferd som går inn under termen ’kognisjon’.
Teori og grunnforskning på menneskelig språk og kognisjon: RFT
En nyere atferdsanalytisk teori/forskningsprogram dedikert til menneskelig språk og kognisjon, er den sentrale teorien ACT bygger på. Teorien heter Relational Frame Theory (RFT), og bygger på forskning omkring menneskers unike evne til å kunne relatere enhver ting eller hendelse til enhver annen ting eller hendelse, og til å utlede relasjoner som ikke er direkte lært. RFT anser denne evnen til arbitrært anvendelig relasjonell respondering (AARR) å være et produkt av direkte læring via prosesser beskrevet i tradisjonell atferdsanalyse. Det man blant annet finner gjennom RFT og dens forskningsprogram er at atferd som har sitt opphav i AARR er mindre sensitiv i forhold til å tilpasse seg direkte kontingenser i omgivelsene, altså mer rigid, enn atferd styrt av direkte kontingenser. I tillegg synes AARR delvis eller fullt ut å påvirke de fleste menneskelige handlinger og opplevelser.
RFT er et forsøk på å forstå språk- og kognisjons rolle i forhold til menneskelig atferd/psykologi, utifra et funksjonellt kontekstualistisk/atferdsanalytisk ståsted. Gitt RFTs konklusjoner om den enorme betydningen av AARR på psykologiske hendelser hos mennesker, synes det naturlig å anvende teorien ovenfor et velkjent fenomen for den menneskelige tilstand: menneskelig lidelse. Produktet av denne anvendelsen kalles Acceptance and Commitment Therapy (ACT).