Hovedpersonen bak ACT og RFT, Steven Hayes, har laget et dokument som inneholder anbefalt litteratur og trening for terapeuter. Dokumentet oppdateres jevnlig i forhold til ny aktuell litteratur. Dokumentet kan lastes ned her: http://www.contextualscience.org/steve_hayes.

På norsk finnes det en oversiktsartikkel om ACT skrevet av B.Holden, publisert i Tidskrift for norsk psykologforening, som ligger fritt tilgjengelig på nett her http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=31146&a=2&sok=1.

(hentet fra www.actnorge.no)

ACT (uttales ‘ækt’) er forkortelsen for Acceptance and Commitment Therapy. ACT er utviklet utifra en klar og sammenhengende teori og filosofi, og er en unik empirisk basert psykologisk intervensjon som bruker aksept og mindfulness strategier, sammen med forpliktelse- og atferdsendringsstrategier, for å fremme psykologisk fleksibilitet. Med psykologisk fleksibilitet menes; å kontakte det nåværende øyeblikk, fullt og helt som et bevisst menneske, og, avhengig av hva situasjonen bringer, å endre eller opprettholde atferd i tråd med valgte verdier.

Basert på Relational Frame Theory, er ACT en tilnærming som belyser hvordan menneskelig språk vikler klienten inn i en nyttesløs krig mot sine egne indre opplevelser. Gjennom metaforer, paradoks, og opplevelsesbaserte øvelser lærer klienter å komme i en sunn kontakt med tanker, følelser, minner og fysiologiske sensasjoner som har vært fryktet og unngått. Klienter lærer ferdigheter til å rekontekstualisere og akseptere disse personlige hendelsene, klargjøre sine personlige verdier og å forplikte seg til atferdsendring som er nødvendig for å leve i tråd med valgte verdier.

Sentralt for ACT er antagelsen om at menneskelig lidelse er universellt, og oftest et resultat av normale psykologiske prosesser. ACT er basert på generelle empirisk validerte prinsipper om menneskelig atferd, tanker og følelser. Teori og anvendt praksis for psykopatologi og menneskelig lidelse er utformet fra de samme generelle prinsippene.

Empirisk har ACT publiserte studier med gode resultater på et vidt spekter av problemområder. I tillegg har ACT god empiri på flere av de sentrale ACT-prosessene. Klikk denne linken for oversikt.

Problemområder med publiserte ACT-studier med positive resultat:
Depresjon
Angst
Stress
OCD
Psykose
Rusmisbruk
Røyking
Kronisk smerte
Fordommer
Utbrenthet
Selvskading
Epilepsi
Diabetes
Vekt kontroll
Styrking av trening i andre terapimodaliteter
Håndtere kreft

(hentet fra www.actnorge.no)

Filosofiske antagelser
ACT er et resultat av et overordnet ønske om å utvikle en mer sammenhengende og progressiv vitenskap om menneskelig atferd, mer adekvat for den menneskelige tilstand. All vitenskap opererer utifra visse antagelser om hvordan verden fungerer, eller sagt med andre ord, utifra hvilket verdenssyn man har. Dette gjelder også for vitenskapelig baserte psykologiske teorier, forskning og anvendt praksis. Disse antagelsene, også kallt filosofiske antagelser, er ofte vagt uttrykt eller oversett hos både forskere og klinikere. Vitenskapelige filosofiske antagelser varierer og har stor betydning for både formål og utforming av forskning og anvendt praksis basert på forskning. Utviklerne av ACT har vært nøye på å utforme og bevisstgjøre sine filosofiske antagelser, og kaller filosofien funksjonell kontekstualisme (functional contextualism). Filosofien skiller seg vesentlig fra filosofien bak mange av de vanligste terapiformene idag, og den har direkte implikasjoner for hvordan man ’gjør’ ACT i praksis, både i rollen som terapeut og klient. Som ACT-terapeut bør man være bevisst på disse antagelsene.

Pragmatisk sannhetskriterium
En funksjonell kontekstualistisk tilnærming til psykologi har som utgangspunkt (filosofisk antagelse) et ønske om å forstå hele organismer som interagerer i, og med, en historisk og situert kontekst. Dette er den analytiske enheten for en funksjonell kontekstualist; den pågående handling i en kontekst. For å avgjøre hvorvidt en gitt analyse er ’sann’ eller ’korrekt’ brukes det pragmatiske sannhetskriteriet: virkbarhet (workability) i forhold til en gitt målsetting. Den analytiske målsettingen for funksjonell kontekstualistisk psykologi er å kunne predikere OG påvirke atferd/psykologiske hendelser.

Vitenskapelig modell: atferdsanalyse
Det vitenskapelige ’verktøyet’ man bruker innen funksjonell kontekstualistisk psykologi er atferdsanalyse. Atferdsanalyse er en naturvitenskapelig tilnærming til atferd, og den søker ”å utvikle et organisert system av empirisk-baserte verbale konsept og regler som muliggjør at atferdshendelser kan bli predikert og påvirket med presisjon, rekkevidde og dybde” (Biglan & Hayes, 1996, pp. 50-51). Ved å studere den pågående og historiske kontekst hvor atferd utvikles, prøver atferdsanalytikere å utvikle analytiske konsept og regler som er virkbare for å predikere og endre psykologiske hendelser i ulike settinger. De samme konseptene og reglene kan også bli brukt til å beskrive og fortolke psykologiske hendelser hvor prediksjon og påvirkning på det gitte tidspunkt er upraktisk eller umulig (Biglan & Hayes, 1996; Skinner, 1974). ’Tradisjonell’ atferdsanalyse har fokusert på utarbeidelse av konsepter/prinsipper basert på å studere kontingensers effekt på atferd (særlig operant betinging), men denne tilnærmingen synes å ha møtt en uoverkommelig barriere når det gjelder å forstå verbal atferd og atferd som går inn under termen ’kognisjon’.

Teori og grunnforskning på menneskelig språk og kognisjon: RFT
En nyere atferdsanalytisk teori/forskningsprogram dedikert til menneskelig språk og kognisjon, er den sentrale teorien ACT bygger på. Teorien heter Relational Frame Theory (RFT), og bygger på forskning omkring menneskers unike evne til å kunne relatere enhver ting eller hendelse til enhver annen ting eller hendelse, og til å utlede relasjoner som ikke er direkte lært. RFT anser denne evnen til arbitrært anvendelig relasjonell respondering (AARR) å være et produkt av direkte læring via prosesser beskrevet i tradisjonell atferdsanalyse. Det man blant annet finner gjennom RFT og dens forskningsprogram er at atferd som har sitt opphav i AARR er mindre sensitiv i forhold til å tilpasse seg direkte kontingenser i omgivelsene, altså mer rigid, enn atferd styrt av direkte kontingenser. I tillegg synes AARR delvis eller fullt ut å påvirke de fleste menneskelige handlinger og opplevelser.

RFT er et forsøk på å forstå språk- og kognisjons rolle i forhold til menneskelig atferd/psykologi, utifra et funksjonellt kontekstualistisk/atferdsanalytisk ståsted. Gitt RFTs konklusjoner om den enorme betydningen av AARR på psykologiske hendelser hos mennesker, synes det naturlig å anvende teorien ovenfor et velkjent fenomen for den menneskelige tilstand: menneskelig lidelse. Produktet av denne anvendelsen kalles Acceptance and Commitment Therapy (ACT).

(hentet fra www.actnorge.no)

Acceptance and Commitment Therapy (ACT):
En opplevelses- og atferdsbasert psykoterapi, basert på grunnforskning og teori (RFT) omkring menneskelig språk og kognisjon. RFT leder til et syn på psykopatologi som vektlegger rollen til opplevelsesbasert unngåelse, kognitiv fusjon, fravær av eller svekkede verdier, og resulterende rigid og ineffektiv atferd.

ACT prøver å:

• Redusere den dominerende effekten av bokstavelig, evaluerende, temporalt språk
• F.eks. Mindre opplevelsesbasert unngåelse; leve mer her og nå; bry seg mindre om å ‘ha rett’; osv.
• Isteden knytte oss til våre verdier
• Leve mer fleksibelt og effektivt, fokusert på våre verdier, ikke vår frykt

En enklere versjon av barrierene ACT sikter seg inn mot:

• FEAR:
• Fusion (fusjon)
• Evaluation (evaluering)
• Avoidance (unngåelse)
• Reasons (grunner/historier)

En enklere versjon av målene innen ACT:

• Accept (aksepter)
• Choose (velg)
• Take action (handle)

Målsettingen innen ACT:

• Konfronter opplevelsesbasert unngåelse
• Lær/undervis aksept, kognitiv defusjon og mindfulness ferdigheter
• Styrke en transcendent fornemmelse av selvet
• Styrke og bygge opp ‘verdigjøring’
• Fremme atferdsendring i valgte verdiers tjeneste

Dersom opplevelsesbasert unngåelse og kognitiv fusjon er kontekstuelle, hva er konteksten?

• Kontekst av bokstavelighet (spesiellt tid og sammenligning)
• Kontekst av emosjonell kontroll
• Kontekst av grunngiving og historiefortelling
• Det generelle mål med ACT er å endre disse kontekstene

Generelle ACT-teknikker:

• Deliteralisering
• Innebygde paradokser
• Verbal forvirring
• Skape distanse
• Metafor – vis problemet eller oppmuntre til løsninger uten å instruere de direkte
• Opplevelsesbaserte øvelser – kontakt med opplevelsesbasert råmateriale i en trygg kontekst
• Radikalt funksjonellt prat
• Øvelser som fremmer forpliktelse til og endring av atferd
• Alt i kontekst av individuelle verdier

De 6 grunnleggende ACT-komponentene
Hva leder til psykologisk lidelse:

• Ikke-aksept
• Kognitiv fusjon
• Selv som innhold
• Ambivalente handlinger
• Stå fast i fortid eller fremtid
• Uklare verdier

Hva leder til psykologisk fleksibilitet og et mer vitalt liv:

• Aksept
• Kognitiv defusjon
• Selv som kontekst
• Forpliktende handlinger
• Tilstedeværelse
• Klarhet i verdier

All resources attached at the bottom of this page.

Bullseye

En vennlig hånd

FACE-COVID - Norwegian version

Hexaflex prosessvurdering

Kortfattet konseptualiseringsskjema ny versjon 2015

Matrix 2 med tilleggspørsmål

Mine verdier

Never mind your mind med eksempler

Observer Hjernen som Historieforteller

Samtale om sterke sider

Skjema Utløsende faktorer og utbytte.doc

Verdiark - Målarbeid (fra Russ harris - The Happiness Trap)

Verdikort / Samtalekort Egenskaper

Verdikort / Samtalekort VERDI